Brasil gikk inn i 2011 med ny president og ny regjering. Landet har hatt en betydelig framgang de siste åtte årene, både økonomisk og sosialt, men det gjenstår å se hvor robust denne framgangen egentlig har vært. Svært mye av suksessen i Brasil kan godskrives et makroøkonomisk stabilt klima og betydelig etterspørsel etter råvarer fra Kina. Strukturelle reformer må gjennomføres for å skape en inkluderende vekst og sosial mobilitet.
For første gang har Brasil fått en kvinnelig president. Lula har gitt fra seg ledertrøya og det er opp til Brasils nye president, Dilma Rouseff, å fylle tomrommet etter den populære presidenten. Dilma overtok offisielt presidentembetet den 1. januar. Hun har ikke sittet så lenge i lederstolen, men har allerede blitt konfrontert med store utfordringer hun har taklet bra; flommen og ødeleggelsene nord for Rio de Janeiro, og en hun ikke har taklet like bra; bygging av det som kommer til å bli verdens tredje største vannkraftverk, Belo Monte i delstaten Pará i Amazonas.
Valget av Dilma som landets første kvinnelige president viser et framskritt i Brasils politiske system, og viste at kvinner kan delta i politikken. Som hun selv sa i sin første tale etter seieren – ‘ja-kvinner kan’, og ‘like rettigheter for kvinner og menn er essensielt for demokratiet’. Således skapte hun forventninger til at hennes periode skulle gjøre en forskjell for kvinners rettigheter. Selv om kun 9 kvinner, mot 29 menn, fikk plass i Dilmas kabinett, er dette en forbedring rent tallmessig for kvinners representasjon i forhold til Lulas regjering. Det samme kan ikke sies om kvinners representasjon i kongressen, hvor de kun utgjør 8.77%, på lik linje som etter valget i 2006.
Menneskerettigheter
Selv om Dilma hadde kvinner på agendaen, har det allerede vært en del tegn på at hennes regjering ikke ville kunne promotere alle kvinners rettigheter. Selv om Dilma tidligere har uttalt at hun var for kvinners rett til å velge selvbestemt abort, gjorde hun retrett i løpet av valgkampen, og lot valgkampen bli en konkurranse i hvem som var mest mot abort. Dette lovte ikke bra for de organisasjonene som jobber for kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp, og som i løpet av 2011 må bekjemte lovforslaget om at staten skal beskytte embryoers rett til liv.
Også når det gjelder GLBT rettigheter, har Dilmas regjering stukket kjepper i hjulene. Etter å ha sett helseministeriets film til skolene for å bekjempe homofobi, stanset Dilma utsendingen av filmene da de ikke var ansett som passende. Det gjenstår å se om Dilmas regjering ønsker, og eventuellt til hvilken grad , den kommer til å promotere kvinners og GLBT menneskerettigheter. Spesielt med tanke på at dette må skje i et politisk miljø som i stigende grad er påvirket av den katoliske og evangeliske kirke og deres konservative syn.
Brasil har opplevd en utrolig framgang de siste årene.
Høyere inntekt og levestandard for middelklassen og den fattigste delen av befolkningen gjennom en reell økning av minstelønnen og sosiale programmer som Bolsa Família. Minstelønnen har økt fra 200 real da Lula overtok i 2003 til 540 real i dag, noe som tilsvarer en økning på 170 prosent. Dette har ført til at de fattigste har fått høyere kjøpekraft, og det har skapt større etterspørsel i økonomien. Særlig de aller fattigste i områdene i Nordøst-Brasil har hatt nytt godt av Lulas sosiale programmer.
Økt kjøpekraft blant de fattigste skaper markeder og positive ringvirkninger i lokaløkonomien. De sosiale forskjellene har blitt noe redusert. GINI indeksen, som er et vanlig mål for ulikhet i et land, har falt fra 57,7 i 2003 til 55 i 2009 ifølge tall fra Verdensbanken. Dette er positivt, men Brasil er fortsatt blant de mest ulike samfunnene i verden. Dilma har gått ut og sagt at hun ønsker å fortsette disse reformene.
Nasjonal suverenitet
Lulas regjering stanset alle forhandlinger om den allamerikanske frihandelsavtalen ALCA. Utenlandsgjelden til IMF har blitt nedbetalt, og Brasil står i dag i posisjon til å låne penger til andre land. Dette har skapt betydelig handlefrihet. Lula vendte seg bort fra Nord-Amerika og Europa, og dannet allianser og handelssamarbeid med land i Afrika og Asia. Han har arbeidet systematisk for å få en stol i FNs sikkerhetsråd. Det blir sagt at Dilma kommer til å være mer innadvendt og konsentrere seg mer om interne utfordringer. Det blir spennende å se hvordan hun opptrer utad som leder for et av verdens største land.
Situasjonen til sosiale bevegelser
Det har ikke vært kriminalisering av de sosiale bevegelsene fra den føderale regjeringens side under Lulas ledelse. De jordløses bevegelse (MST), LAGs samarbeidsorganisasjon, har blant annet hatt audiens hos Lula. Vi husker fremdeles godt episoden da han tok på seg MSTs skyggelue foran brasilianske tv-kameraer. Det har likevel vært mye motstand mot MST fra sentralt hold. I 2009 ble det satt i gang en offentlig granskning av MST for å finne ut om bevegelsen blant annet brukte offentlig penger til ulovlige jordokkupasjoner. Det var ukesmagasinet Veja som kom med anklagen. Mer enn 200 underskrifter ble samlet sammen fra representanter i Senatet og Deputertkammeret for å kunne sette i gang granskningen. Dette har vært hardt for MST. Det har tatt mye tid som kunne vært brukt på andre ting. Prosessen skulle vært ferdig sommeren 2010, men ble utsatt til etter valgkampen. Det er usikkert hva opposisjonen klarer å få ut av prosessen. Kirkas jordkommisjon (CPT) rapporterte i sin rapport for 2009 at presidenten i Høyesterett gikk ut og beskyldte regjeringen for å støtte ulovlige og kriminelle ved å gi finansiell støtte til sosiale bevegelser som MST.
På delstatsnivå har det vært et massivt press mot sosiale bevegelser. I Rio Grande do Sul har MST vært offer for forfølgelse og kriminalisering av politi, rettsvesen og delstatsmyndigheter. Også andre sosiale bevegelser har hatt det vanskelig på delstatsnivå under Lula. Samtidig har media benyttet enhver situasjon for å hause opp under kriminaliseringen av de sosiale bevegelsene.
Jordreform
Ifølge MST står jordreformen igjen som et tomt løfte, sammen med andre strukturelle reformer som er nødvendige for å skape en virkelig omfordeling, redusere fattigdommen og danne grunnlaget for positiv sosial mobilitet. Det har likevel blitt gjort mye for å forbedre forholdene til familielandbruket, med satsing på infrastruktur, elektrisitet og forbedring av hus.
Det er ingen tvil om at Brasil først og fremst satser på det store eksportrettede jordbruket. Selv om avskogingen av Amazonas har blitt redusert, har oppdyrking av ”O Cerrado”, den brasilianske savannen, blitt gjennomført i et enormt tempo. Dette har store konsekvenser for biologisk mangfold og utslipp av CO2. I Sør har store multinasjonale selskaper inntatt åsene, og planter eukalyptus og bartrær for celluloseproduksjon. Lula har gitt almisser og smuler til småbønder og de jordløse sammenliknet med støtten som gis til de store brukene i form av blant annet gode lånevilkår og gjeldsslette. På Dilmas egen nettside skriver hun at det er nødvendig å bevise at familiemodellen og agrobusinessmodellen kan eksistere side om side. Hun vil sikre tilgang på lån, kompetanse og marked for familieprodusentene, og på samme tid støtte de store, som bidrar til Brasils positive handelsbalanse med utlandet. Det blir spennende å se om hun klarer dette. Noen mener at Dilma er mindre pragmatisk og mangler sin forgjengers evne til å forhandle. Man kan frykte at jordkonfliktsituasjonen tilspisser seg de neste årene.
Utdannelse
Det har vært marginale investeringer i utdanningssektoren de siste årene, og penger til skolegang overgår ikke 5 prosent av BNP. Det er stadfestet i grunnloven at minst 8 prosent skal brukes til utdanning. Brasil har utdanning for alle, men kommer likevel langt ned på FNs utviklingsindeks på dette området. Kvaliteten er for dårlig og lærerne er underbetalt. Fortsatt er statlige universiteter forbeholdt den brasilianske eliten, som har hatt tilgang på privat grunnskole. Det har blitt innført kvoteordninger for fattige og brasilianere med afrikansk eller urbefolkningsopprinnelse, men dette utgjør ikke en betydelig del av befolkningen. Private universitet og høyskoler som tilbyr kveldskurs og låne- og stipendordninger har fått middelklassen i byene til å studere mer enn før, noe som for så vidt er positivt. Brasil har også svært lav arbeidsledighet, mye lavere enn mange land i Europa.
Strukturelle endinger er nødvendig i arbeidsmarkedet og i utdanningssektoren. Det er lav sosial mobilitet og vanskelig for lavtlønnede og komme videre oppover i arbeidsmarkedet. Lavtlønnede stillinger er besatt av kvinner, brasilianere med afrikansk opprinnelse, ungdom og lavt utdannede. elativt dårlig utdanningssystem, lav sosial mobilitet og få strukturelle endringer gjør Brasils økonomiske vekst svært sårbar. Den er ikke omfordelende og inkluderende i tilstrekkelig grad, selv om mange har fått det bedre. Dilma er kjent for å være mor og beskytter av programmet for akselerert vekst (PAC). Mange er bekymret for at den nye regjeringen vil følge en gammeldags utviklingsmodell med store infrastrukturprosjekter, oljevirksomhet og sterk statlig styring. Dette kan ha enorme konsekvenser for miljøet og biologisk mangfold. Et eksempel på et kontroversielt infrastrukturprosjekt er den nevnte Belo Monte-demningen i Xingu elva i Pará i Amazonasregionen. Dette er planlagt å bli verdens tredje største vannkraftverk. Det har vært store konflikter i forbindelse med de miljømessige og sosiale konsekvensene til prosjektet, men i januar 2011, etter at sjefen for miljødirektoratet IBAMA trakk seg, fikk Belo Monte prosjektet miljølisensen det trengte for å begynne ryddingen av skog for å sette i gang byggingen. Utbyggingen av demningen vil føre til at rundt 50 000 mennesker må flyttes samtidig som titusener vil komme flyttende til regionen, urbefolkningsgrupper vil bli hardt rammet og 500 kvadratkilometer vil bli oversvømt.